Om Fotografen

CHRISTIAN HATT-Fotograf                                                                                    

 

Fotograf Christian Hatt  (scroll down for english text)

 

Jeg ser for å bli begeistret, jeg ser for å bli fortalt. Jeg betrakter for å skape en historie og jeg formidler fordi jeg må.

Jeg har vært assistent for Morten Krogvold. Jeg hadde bestemt meg for at han måtte jeg møte. Det endte i et 4-års samarbeid.

Har i de siste 20 årene jobbet i B2B  for BedriftsNorge. Jeg tror selvfølgelig på visualitet. Og jeg tror at en dårlig smed skylder på jernet.

Dette har gjort at jeg kan se tilbake på spennende jobbing med store og små aktører. Det å jobbe med kommunikasjon, fortelle en historie og gi av meg selv, har vært en spennende reise og drivkraft. Trives med og gi folk rundt meg energi, og det er drivkraften. Jeg har møtt masse forskjellige mennesker og det er i disse møtene, disse positive konfrontasjonene, jeg elsker min jobb.

Jeg ser på et gammelt fotografi. Jeg kan altså se personer som for lengst er døde, inn i øynene. Jeg begynner å lage en historie i mitt hode. Hadde disse menneskene et godt liv?
Et fotografi, et pust fra fortiden, med en subjektiv virkelighet fortalt til meg, betrakteren.
Jeg synes dette er utrolig fascinerende.

Indianerne kallte fotografene for Shadowcatchers. Og det er det vi gjør, vi fanger skygger og kaster de inn i fremtiden med kamera i hånd.  Vi er visuelle fangstfolk. Til fremtidens betrakter. Hva ønsker vi å fortelle? Faren min fortalte sine visuelle historier på en anderledes måte og fotograferte anderledes. Brukte lang tid og hadde manuell lysmåler i sitt noe gamle Voigtlander-apparat. Bildene ble mye bedre enn alle mine andre bildereferanser den gangen.

Jeg ser for å bli begeistret, mine øyne ønsker å bli overrasket, de er selektive, i sin søken etter et mønster som behager. I en verden av kaos, elsker øyet dekorerte sannheter i et kompositorisk mønster. Fotografiet har kvaliteter som gjentakende former, stil, overraskelse og det å fange en bevegelse i tid og rom. Jeg kaller fangsten for mitt visuelle alfabet fanget av det introverte i meg.

Et BILDE; alle kan reprodusere et bilde, altså en avbildning. Det å stoppe tiden, ta bilder, det er en dagligdags ting alle gjør. En visjon, et avgjørende øyeblikk, et utvalgt intimt sekund, det handler om noe annet. det kan ikke alle klare å fange.

Georgia O´Keefe sa «there is a difference between typing and writing!»

Jeg prøver å styrekke meg mot dette å spille en rolle, ha noe å si. Mitt hovedfokus ligger på Mennesker og det er for det meste mennesker jeg fotograferer. Gjennom fotografiet prøver jeg å fortelle, presisere og understreke. Det handler om egenart. Skapt av det beste fra et samarbeid.

Det handler om å leke. Ikke være forutinntatt, se på materien med nye øyne. Tilføre noe nytt, noe anderledes. Ikke se så mye på de andre, men stol på egen intuisjon.

Et perspektiv er ikke gitt, bare sett. Jeg liker å ha med bedrifter som kan se utenfra og inn på seg selv. Ikke være oppspist av dogmer og vedtatte firmalover. Dagens dissidenter er ofte kunstnerne og entreprenører som ikke ser begrensninger. Jeg vet at det ofte ligger begrensninger; i budsjett, i tidsbruk og i tankegods. Allikevel strekker jeg meg mot det å bli begeistret og det å ville formidle en energi bygget på de visuelle mulighetene som alltid ligger der. Vi må bare legge igjen noe som andre kan relatere seg til. I det minste, et lite bilde på noe……..

Hva er din historie?

 

IMG_1051

 

ENGLISH ABOUT THE PHOTOGRAPHER

CHRISTIAN HATT- A storyteller and time-stopper.

I am watching a picture of an ancient time. There, I can see people on this old photograph. Its like a breath from the past telling me something. Did the people in the picture have a good life? My mind starts making stories……

 

The North-American Indians called the photographers ”Shadowcatchers”. And thats what we do, catching a shadow and cascading it in to the future. For our future generations to see….. I started up being focused on how to shoot pictures differently by watching my father using his old-fashioned camera, a Voightlander. His pictures were better than the rest I had seen. Before Time/Life-magazines entered my sphere.

 

I see to be amazed, my eyes want to be surprised, they want to be selective, looking for a calm pattern, in a world of commotion. In photography, there is a matter of things: Composition, repetitions, style, echoes, form and time.  I call it my visual alphabet and my introvert me. Its about movement, in time and in mind.

 

A picture, everybody can reproduce it. A vision, a decisive moment, a selective intimacy is not to be caught by everybody. To stop time, take pictures, is a nowadays thing everybody does. But  then again, there is a difference between typing and writing.

 

I have for the last 18 years been working as a profesional photographer. I was an assistent to Morten Krogvold, one of Norways best photographers. I simply said to myself: I have to meet him and talk. We ended up working together for 4 years.

 

Today, I work mostly in the Corporate Market. Looking at many of those, I might ask; How can a company ask for focus if there is nothing to see?

I belive in visuality. In this, I have worked with several companies and firms. Being able to communicate, storytell and give people energy, that is my boost. In my work, I have met so many different people. I learn from these meetings, these confrontations. I love tete a tete´s…..What you see is not what you get.

 

I am trying to play on a visual playground and make a difference. In order to do so, I need clients who can think differently, that can be open to another pitch. I like people who think and act differently, dissidents of today is often artists and entrepreneurs, not the economists. I really like playfull participants being open to other ideas and perception.

My job is being a person who opposes the obvious and react on the visual opportunities that lays within a reachable distance. How can we together make a story that others can relate to. At least , we can leave them an image.

 

What is your story?

Seeing is believing!